Fotogalleri Følger teksten
Etter førsteinntrykk å dømme New York's Daredevil Tattoo er akkurat som alle de andre butikkene i landet's største by. Alle de typiske lydene er der – susen fra en maskin som jobber hardt, musikk som spilles fra høyttalerne og latter og samtale fra stasjonene bak. Så begynner du å legge merke til veggene. Som andre tatoveringsbutikker er de dekket av blits, men unikt er denne blitsen ikke't fra de bosatte artistene og det'er innkapslet i glass. Den's blinker fra noen av gigantene fra de første dagene av tatovering og fungerer som midtpunktet i NYC Museum of Tattooing History.
Daredevil Tattoo ligger bare noen skritt unna Bowery, som plasserer det i samme nabolag som Martin Hildebrandt etablerte butikk for over 150 år siden for å bli den første tatoveringsmannen i USA. Det er denne nærheten til der det hele gikk ned kombinert med et bilde av Hildebrandt i samlingen som hektet butikkeier Michelle Myles på ideen om å lage museet.
"Jeg klarte å finne akkurat hvor butikken hans var," Sier Myles spent. "Hvis du står på stedet der det var, ser du rett ut på East River og Brooklyn Bridge. Jeg var som, Wow, jeg'Jeg står her og jeg'm tilbake i tid. Den'er så ekte til dette stedet."
Og det var ikke lett å finne butikken. Tatoverere har aldri vært kjent for en kjærlighet til journalføring, så det var ganske slitsomt å spore noen offisiell rekord av Hildebrandt's karriere. Etter hvert var Myles i stand til å finne en bykatalog fra 1859 (tilsvarende en telefonbok et par tiår før telefonen ble oppfunnet) med følgende oppføring – Martin Hildebrandt, tatovering. Nå som Myles visste at butikken lå på Oak Street, var alt hun måtte gjøre å gå dit. Selvfølgelig kunne det ikke't være så lett, det er ingen Oak Street i moderne Manhattan.
I løpet av 30 sekunder etter å ha snakket med Myles er entusiasmen hennes overveldende, så det kommer ikke som en overraskelse at en hindring som en gate som ikke lenger eksisterer, knapt bremset jakten på kunnskap. Å sette sammen museet har vært et kjærlighetsarbeid for Myles og hennes medeier Brad Fink.
"Dette yrket er noe vi har tømt våre hjerter og sjeler i," Myles sier. "Å være en tatoverer blir en del av hele din identitet. Alle vennene mine er tatoverte, vi'er et sammensveiset fellesskap, å få muligheten til å ha dette stedet hvor folk kan komme inn og lære om hvor tatovering begynte på stedet der det startet er et stort privilegium."
Fink hadde satt sammen den imponerende samlingen de siste 20 årene. Det hadde sittet i huset hans hvor svært få mennesker var i stand til å se det, og antagelig rotet det opp med tanke på hvor mye det er. Nå vises den store samlingen for alle som har lyst til å lære litt historie.
Og hvilken samling det er. Du kan spore hele tatoveringshistorien i New York City når du går dypere inn i butikken. Rett innenfor døren er en tatoveringsmaskin designet av Samuel O'Reilly, mannen som berømt forbedret Thomas Edison's elektrisk penn og patenterte den første tatoveringsmaskinen. Derfra kan du se maskiner designet av Charles Wagner. Hvis de var det't i et tilfelle du kanskje tror at en av artistene nettopp hadde forlatt en ny bandsmaskin som lå rundt, er designet så likt det du finner i dag.
Når Myles går gjennom butikken, er det en historie knyttet til hver artefakt. En ting som så ut til å koble alle gamle kunstnere, var hvordan så mange av dem så ut til å drive forsyningsselskaper på siden. I en tid hvor du kan få alt du trenger for å bli en tatovering (annet enn ferdigheter og trening, det vil si) på internett og levert på døren din innen få timer'Det er lett å glemme hvor vanskelig det pleide å være.
"Opprinnelig lagde og produserte alle sine egne ting," Myles forklarer. "På et tidspunkt hadde du noen mennesker som begynte å bygge maskiner for vennene sine. Så var det noen selskaper som Zeis i Chicago som ville annonsere på baksiden av blader som Popular Mechanics."
Både Fink og Myles kalte St. Louis hjem, og oppveksten ga kjærlighet til en av kjempene i bransjen som kom fra hjembyen – Bert Grimm. Museet er hjemsted for flere tilfeller av Grimm's flash, mye av det umiddelbart gjenkjennelig for alle som har en tilhørighet til amerikansk tradisjonell tatovering. To av de mest bemerkelsesverdige delene av Grimm's flash i samlingen har brannmerker på seg, et tegn på at de ble trukket fra en brann som fortærte legenden's tatoveringsbutikk.
Disse sangene som plakater tjener som en påminnelse om en av grunnene til at denne samlingen er så kulturelt viktig; i årevis ville ingen ha ansett gamle tatoveringsutstyr som noen verdi. Dette fører til et par grunner til at det'er så sjelden å finne noen av tingene som er plassert i denne samlingen. Først av alt er at siden kunstverket hadde svært liten verdi annet enn da det ble bleket inn i noen's hud den gamle tiden tatoverere var't brukte papir av høy kvalitet til blitsen, det var de't prøver å bevare noe. De brukte det de hadde og i løpet av årene gjorde de det't holde opp. Enda viktigere, ofte når en tatoverer ville gå bort, ville de som arvet samlingen ikke't se noen verdi i det og kaste det ut. For eksempel, da Charlie Wagner døde, tømte byen New York butikken hans og sendte alt til søppelplassen. Tenk deg den historiske skattekammeret som butikken hadde vært hvis den ble sett på en litt annen måte.
Selvfølgelig bør man ikke't dvele ved historien som slapp unna når så mye av det er her. Midtpunktet i hele museet er et veldig gjenkjennelig maleri.
"jeg kan'Jeg tror ikke engang at Sundancer er her," Sier Myles mens hun peker på Bert Grimm -maleriet på veggen. Hvis du bruker nok tid blant tatoverte mennesker, vil du se tatoveringer av Sundancer dukker opp ganske ofte. "Den's et så ikonisk stykke, er det så mange som får det tatoveret som ryggsekker nå. Den'Det er så kult å kunne komme hit og faktisk se originalen. jeg kan'tror ikke at hun bor her nå."
Bert Grimm's "Sundancer."
Som nevnt tidligere er det å samle en samling som dette et kjærlighetsarbeid, men det er også et dyrt forsøk å gjennomføre. Å holde en tatoveringsbutikk flytende er tøft nok alene når du er ute't dedikere en stor del av plassen til et museum. For å kompensere for noen av kostnadene Daredevil -teamet har pådratt seg ved å sette museet sammen har de opprettet en Kickstarter. Hvis du har interesse for tatoveringshistorien til NYC, eller egentlig til USA som helhet, er det veldig verdt å sjekke det ut. Det er noen ganske kule belønninger knyttet til kampanjen inkludert et kart for å spore historien til tatoveringsbutikker i New York helt tilbake til Hildebrandt'stedet som startet det hele.
Hvis du vil se innsamlingshodet videre til Daredevil Tattoo på 141 Division Street, NYC. I galleriet nedenfor kan du få en sniktitt på noen av samlingen. Vurder å støtte Kickstarter by klikk her.
