På reality -tv og i virkeligheten driver artisten Ceaser Emanuel New York City's Black Ink tatoveringsstudioer. Emanuel ble født i Bronx, men ble fin i Harlem, og gikk fra en artist uten navn til å spille hovedrollen i et av de mest vellykkede tatoverings-realityprogrammene i historien og eie et imperium på flere millioner dollar med suksessrike butikker over hele landet. Imidlertid kom det opp som en svart artist i tatoveringsindustrien før epoken med Black Ink Crew og Instagram't lett. Emanuel har bidratt til å bane vei for tusenvis av svarte tatoverere, men før han bygde merkevaren vi alle kjenner i dag, måtte han stresse og bevise at svarte artister fortjener et skudd i rampelyset. Vi hadde muligheten til å besøke Emanuel der det hele begynte, i den opprinnelige butikken på Malcolm X boulevard, og sette faktaene rett om å være episenteret for svart tatoveringskultur.
Når utviklet du først en interesse for tatovering og hvordan var bransjen på den tiden?
Ceaser: Jeg har alltid hatt tatoveringer siden jeg var ung. Jeg pleide å gå og få tats fordi eldre venner virkelig var i tatoveringen. Jeg husker min første tatovering var på Champion, det er i Bronx. Det var min første og så etter det, var det mer å se show som Miami Ink i den epoken som virkelig fikk meg til å begynne å komme inn på tatoveringsscenene. Da jeg så japansk arbeid og alle de fine bodyene, var jeg veldig glad i det. På den tiden hadde jeg en venn, Andre Malcolm, som akkurat nå er på vestkysten, jeg tror på Oakland. Han'Det er bare å drepe det med de japanske bodyene. Så jeg kom inn i spillet på midten av nittitallet, men jeg hadde alltid en lidenskap for tatovering. Jeg slo opp historien, hvem som gjorde hva, og frem til i dag ser jeg fremdeles på bestemte artister.
På den tiden, hvordan var svarte artister representert i media?
Jeg mener, ærlig talt, det var egentlig ikke for mange svarte artister som var representert i media på den tiden. Den'Det kommer virkelig til denne dagen at vi begynner å bli representert noe, men ikke fullt ut, og det tok meg en stund å forstå det. Svarte artister pleier å tatovere stort sett svarte mennesker, og på grunn av det ville de ikke se mye av den typen arbeid i blader og hva som helst. Så nå som du ser mange mennesker krysse over og gjøre mer lys hud eller mer kaukasisk hud, ser vi mange svarte tatoveringsartister utvikle seg i tatoveringsindustrien for å påpeke at du faktisk kunne se ferdighetene sine.
Og hvordan tror du at representasjonen av svart artist har endret seg med Black Ink Crew?
Med representasjonen av Black Ink Crew som et show, er det litt blandet fordi vi viser alt på tatoveringsbutikken, ikke bare tatoveringsarbeidet. Og med hele Black Ink -bevegelsen viser mer en bevegelse enn bare kunsten. Det er faktisk utviklingen til i utgangspunktet den svarte industrien, som hvordan vi begynte å tulle med det og prøve å komme et sted med det til det punktet å faktisk ta det på alvor som en bedrift. Fordi folk ikke't forstå, da vi først startet dette, må jeg ha tatoveret i omtrent fem år. Jeg ser på noen av tingene jeg pleide å tatovere og jeg'Jeg er som Gud, jeg var fryktelig. Men det'er bare progresjonen, og nå tror jeg at Black Ink Crew gir andre svarte artister mot til å gå ut der. Hvis vi kunne gjøre det, og det gjorde vi ikke't ha like mange ferdigheter som y'alt på den tiden. Jeg føler at mange svarte artister virkelig begynner å se det. Spesielt på tatoveringskonvensjoner, fordi jeg pleide å dra dit den dagen jeg pleide å se ingen. Det gikk fra bare oss å være der til en hel haug med mennesker der inne til i utgangspunktet en hel rad.
Som den største representasjonen av svarte artister på et av de mest vellykkede tatoveringsvirkelighetsprogrammene i historien, hvordan reagerte den vanlige tatoveringsindustrien på din tilstedeværelse?
De hatet Black Ink Crew. De følte at vi ikke representerte kunsten på den riktige måten, og vi bare viste drama. Men hva folk gjør't forstå at Black Ink Crew ikke handler om kunst, det's om et mannskap av mennesker som i utgangspunktet driver en tatoveringsbutikk og hva du gjør't se i en tatoveringsbutikk. Et show som Ink Master har en hel haug med hyggelige gutter, men vet du livet deres's butikk? Da fungerer de fleste Ink Master -mofos for meg. På slutten av dagen viser det deg at vi går inn i en dårlig virksomhet og vi har et TV -program, og folk får det hele misforstått.
Tror du at bransjen generelt diskriminerer svarte artister?
Jeg tror bransjen bare sitter fast på sine gamle måter. Jeg tror bare at enkelte mennesker bare er vant til at det er på samme måte. Noen mennesker kan blande visse ting og tenke at det kan være en rase. Folk er bare redde for endringer, uansett hvem du er, hvilken farge du er, hvilken alder du er, hvilket kjønn du er. Hvis du har brukt det på en bestemt måte så lenge, så du'vil ikke at noe skal endres.
Tror du det der's en forskjell i kampen for svarte artister og andre etniske minoriteter i tatovering?
Jeg tror at du som svart tatoverer må være tre ganger bedre enn noen som er hvit, bare for å bli kjent. At's ikke å si at industrien er rotet, det'er bare sånn det er. Hvis bransjen'er vant til den overveiende hvite industrien der de fleste av de hvite er de fine, så er folk vant til det. Takk Gud for sosiale medier, for ærlig talt noen av de hyggeligste gutta som ikke gjør det't vise ansiktene deres på Instagram har meg som ‘du er en svart fyr eller du er meksikaner, fyr, hva'er opp? ’Men det'handler ikke engang om rase eller noe, jeg følte bare at det var på tide med en forandring. Fordi når du kommer til disse konvensjonene, elsker alle hverandre. Den'det er bare tid for en forandring.
Hvordan har hip-hop-kulturen påvirket svart tatovering?
Jeg tror at hip-hop-kulturen påvirket tatovering mye. Ærlig talt, hvis det ikke var det't for hip-hop-kulturen nå, det gjør jeg ikke'tror ikke tatoveringsindustrien ville trives slik den er. Det er mange mennesker som liker hip-hop-kulturen som tatoveres. Der's en masse hip-hop artister som har tatoveringer som representerer ting vi'prøver å komme seg ut der. Det hjelper fordi det er reklame for å få barna til å komme ut og bruke pengene sine.
Tror du at det er et skille mellom kunstnere som tatoverer mørk hud mot lys hud?
Jeg tror det'er en separasjon, og det er mange artister jeg kjenner som ikke liker å tatovere mørk hud. Og det's bare fordi du bare kan få visse gråtoner eller farger til en mørkhudet person. Meg? Jeg gjør virkelig ikke't bryr seg. Den's mennesker's preferanse.
Hvilke privilegier tror du at hvite tatoveringsartister kommer opp i bransjen og bygger sitt omdømme som ikke er gitt til svarte artister?
Dette er en av tingene jeg pleide å hate på en dag i en tatoveringsbutikk. Som la's si at gutten din kjenner en tatoveringskunstner, og at du bare får læreplass under ham. De blir bare sleeved av denne dopartisten og så plutselig, du'er bra fordi du bruker det navnet. Den dritten pleide å gjøre meg sur fordi du som svart artist kan bare si at du har praktisert deg under denne artisten. Du må bevise at du'er virkelig bra. Jeg pleide å huske en stor tatoveringsartist fra landsbyen, og lærlingen deres ville bli booket i flere måneder. Hvordan bestiller du i flere måneder, og ingen vet hvem du er. Du lærte nettopp for seks måneder siden. Det pleide å være vanvittig vanskelig å få navnene våre der ute og hvor lett det var for hvite artister. De måtte bare betale for en læreplass hos den rette artisten, og i tatoveringsindustrien er alle kule med deg fordi de vet hvem som veiledet deg. De fleste av oss er selvlærte og måtte lære ved prøving og feiling.
Og hva vil du si er den største misforståelsen som publikum har om å være artist i showet ditt?
Den største misforståelsen publikum har om artister på showet mitt er at dette er mine toppartister. Du må gå gjennom hva som er reality -TV og hva som er det virkelige livet. Jeg har et nettsted med noen prisbelønte artister som verden ikke får se fordi det'er TV -siden av Ceaser og der'er en forretningsside. Vennligst tro at mofos som fungerer for meg er noen dyr. Og ærlig talt ble butikken min i Florida nettopp kåret til beste butikk i Orlando. Det forteller deg at dette fungerer, ikke bare her, men andre steder. Så folk kunne få det vridd og tenke det'Det er bare å vise, og dette er alle menneskene jeg har.
