I en alder av 18 forlot Cheney Ray sitt college -liv i Canada for å satse på en musikkarriere i Los Angeles. Nå, bare noen få år senere, kan hun si at hun har turnert i Asia med Skrillex, fremført DJ -sett for de største EDM -festivalene rundt om i verden og utviklet en kultfølelse på Twitch. Utover de blinkende neonlysene på hvilken som helst elektronisk scene hun opptrer under, er Ray en artist som streber etter å avsløre sine grove kanter og grusomme følelser med en nylig utgitt EP, “Seasons Change And So Do I.” Vi tok igjen den sjelfulle sangstressen for å lære hvorfor hun ble tiltrukket av EDM i utgangspunktet og hva hun har lært siden hun ble sanger-låtskriver.
Foto av Ashley Osborn
Hvorfor forlot du skolen for å satse på musikk på heltid? Jeg har aldri vært en skolemenneske, jeg har alltid vært en kreativ person. Siden før jeg kan huske, har jeg blitt medisinert for lærevansker, og da jeg gikk på college, følte jeg meg tvunget til det. Jo mer jeg var på college, jo mer hatet jeg det og følte meg ikke som meg selv. I mitt fjerde år var jeg som, “Vet du hva. Faen, jeg skal begynne å gjøre det jeg vil. ”Jeg undersøkte hvordan jeg skulle produsere musikk og tenkte, kanskje jeg kunne være manager, men jeg ble forelsket i kulturen for å produsere beats. SoundCloud var en så stor del av bransjen på den tiden, og det dampet ut derfra. Hvorfor trakk du mot elektronisk musikk? Da jeg var omtrent 14, dro jeg til mitt første show i Vancouver, som var DeadMau5 med Calvin Harris. Jeg ble forelsket i kulturen. Det var noe så nytt for meg og noe så innbydende, jeg klikket umiddelbart med det. Jeg var virkelig i trapmusikk den gangen, så den scenen var det jeg ønsket å lage i det øyeblikket, og det var det som fødte den.
Først lagde jeg trap rap-beats, men etter hvert som jeg vokste opp, endret min smak på musikk og jeg begynte å lage mer melodiske ting av Future-type. I det øyeblikket jeg begynte å synge vokal, var da jeg visste at jeg ville bli låtskriver. Jeg var alltid en god skribent og elsket poesi, så jeg ønsket å utnytte talentene mine til det fulle. Så lærte jeg meg å spille piano og hvordan jeg skulle skrive, synge og puste, og skiftet til mer av en indie-pop elektronisk energi, som er der jeg er nå.
Foto av Ashley Osborn
Hva slags følelser tapper du på for lytterne? Jeg legger ut alt jeg har vært gjennom. “Peaches” var en av mine første, pop -lente plater med vokalen min på, og det handlet om ulikhet med kvinner i samfunnet vårt. Det er noe jeg alltid har slitt med, så jeg hadde veldig lyst til å skrive om det. Jeg skriver om hjertesorg og traumer, psykisk helse og angst, depresjon, alt jeg har gjennomgått i livet mitt, slik at folk vet at de ikke er alene. Jeg vil ikke bare legge ut fantastiske og glade plater, fordi jeg ikke alltid føler meg fantastisk og glad. Jeg registrerer hele følelsesområdet mitt, slik at folk kan forholde seg til, lære eller bare være med.Hva har du lært om deg selv av musikken du har laget? Jeg har lært at jeg burde lytte til mitt forfatterskap. Det er så morsomt, jeg så tilbake på denne EP -en jeg legger ut og tenkte: “Hvorfor var jeg ikke tilstede med disse følelsene?” Så nå er hjertet mitt på ermet når jeg skriver. Jeg begynte å lære å lytte til meg selv, og jeg har mye å si, og jeg vil kunne si det.
Foto av Ashley Osborn