I løpet av de tidlige '90-tallet, på høyden av grungetiden, ville ingen ha spådd at Kurt Cobain ville ende opp som et ikon for hip-hop-samfunnet. Genrefikasjonen av musikk var så intens den gang at selv når et band forsøkte å blande litt mellom stiler, ble de behandlet som ingenting annet enn en nyhet. Ta Body Count, for eksempel. I disse dager er ting mye annerledes. Musikere som forventet å bli påvirket av alle forskjellige sjangere musikk. I '90 -tallet hadde det vært ganske rart å se en rapper som Post Malone gjøre et helt sett med Nirvana -omslag, i dag kom det knapt overskrifter.
Rapperen Kid Cudi, som så mange i sin generasjon, ble myndig i en verden der Nirvana var det største bandet på planeten. Mandag viste han hvor sterkt Cobain hadde påvirket ham da han gikk til Dr. Woo og fikk et portrett av den avdøde musikeren.
Tatoveringen, som mye av det Dr. Woo gjør, er rett og slett vakker. Det er en delikatesse ved tatoveringen hans, en mykhet, som passer for minneportretter som dette. Men det som virkelig får dette stykket til å skille seg ut fra andre er oppmerksomheten på detaljer – hulen i Cobain's hake, måten skjorten hans ligger åpen på toppen av cardiganen hans, K Records -logoen (som Cobain hadde tatovert på armen) like under portrettet. Mengden tanke og kjærlighet som gikk inn i kunsten er tydelig gjennom disse berøringene.
I tilfelle du ikke gjorde det't ta det opp, denne tatoveringen er faktisk to hyllester i en, som det er en subtil hyllest til sanger/låtskriver Daniel Johnston. På Cobain's skjorte, kan du se det ikoniske maleriet av Johnston, "Hei Hvordan har du det?" Den fjollete lille romvesenet ble en maskot for Johnston, som døde i fjor.
Kid Cudi og Dr. Woo får hver sin A+ for dette introspektive portrettet. Men det bringer et spørsmål til oss – hva ville Cobain synes om det?
Hvis han fortsatt var hos oss, må man lure på hvordan Cobain ville ha følt det å se sitt eget ansikt stirre tilbake på ham i form av en tatovering, spesielt en så slående som denne av Dr. Woo. Berømmelse var aldri lett for ham, spesielt i perioden mens "Glem det" blåste opp. Å se ansiktet hans gipset over tabloidene og rockemagasinene var nok til å få Cobain til å ville bli en eneboer, og drev hans heroinavhengighet. En tatovering er helt annerledes enn et magasinomslag av en stor grunn – det'er permanent. Som kunstner vet vi at Cobain ville sette pris på ferdigheten som ble brukt for å lage tatoveringen, men noe forteller oss at han'd være litt urolig med emnet.
Svaret på det spørsmålet, Jeg synes det er vanskelig, vanskelig å finne. Javel, da så, spiller ingen rolle.