Calboy er en kunstner som har opplevd noe av det beste og det verste livet har å by på. Visst, han har klart det i en av de mest konkurransedyktige næringene på planeten, debutsingelen hans gikk 4x platina, og han har samarbeidet med heltene sine. Men han har også opplevd et enormt tap for en 22-åring. På litt over to tiår har han mistet venner og familie på grunn av overdoser, hjerteinfarkt og koronavirus. Han sa til og med farvel med fetteren, medrapperen King Von, til våpenvold i november i fjor. Men i stedet for å la disse tapene få det beste av ham, bruker han historiene sine til å inspirere andre gjennom musikken sin.
Tilbake i mai kom Calboy av Inked NYC for en rask tatoveringsøkt mellom arrangementer som promoterte “Redemption”, hans debutstudioalbum. Mens han var under nålen, slapp han oss inn på sitt inntreden i rap -spillet, og gjorde sitt gjennombruddssingle og koblet til Lil Wayne.
Fortell oss om din oppvekst i Chicago.
For meg var Chicago vanlig, men utenfra og sett inn, kan det ha virket tøft for noen mennesker. Jeg vokste opp i et hus med mange søsken – vi var 16 – og vi gjorde alt sammen. Vi hadde ikke mye, men det var kult fordi det lærte deg å vokse opp raskt og være på punktet.
Hvordan kom du inn på rapping?
Jeg begynte å rappe fra å se popene mine og min store fetter. Jeg hørte på mye forskjellig musikk mens jeg vokste opp, og jeg var ikke engang 10 da jeg var som: ‘Mann, jeg kan gjøre dette.’ Så jeg begynte å øve, spille inn meg selv, lage mine egne beats og nå er jeg en mester i det på 22.
Fetteren din, King Von, ble også en populær rapper. Når begynte du å se opp til ham som artist?
Vi var egentlig ikke i nærheten av å vokse opp fordi vi bodde i forskjellige områder. Men da han begynte å gjøre tingene sine, koblet vi sammen igjen og bestemte oss for å lage musikk sammen. Vi begynte å vokse det forholdet da vi begge ble noen, så det var definitivt tøft å miste ham. Jeg ble nettopp kjent med ham og for å forstå ham bak historiene eller BS -en som kommer fra sosiale medier. Utover alt dette var han en god fyr.
Bilder av Dylan Schattman
I løpet av oppkjøpet ga du ut en rekke blandinger. Hva var prosessen din på den tiden?
Åh, jeg har bare jobbet hardt. Jeg har alltid laget mange sanger og valgt det jeg syntes var det beste i gjengen for å være på det båndet. Jeg begynte å gjøre det da jeg gikk i åttende klasse, og jeg droppet min første musikkvideo, “The Chosen One”. Den hadde DJ Victoriouz, DJ Mil-Ticket og DJ Amaris på, som alle poppet DJ-er i Chicago. De støttet meg alle, og jeg fikk en fanbase ganske raskt fordi jeg hadde støtte fra byen min.
Ta oss gjennom din debutsingel, “Envy Me.” Hva gikk ut på å lage den sangen?
Det var bare en del av hverdagen min den dagen. Røk litt luke, gå inn i den kreative tankegangen, løp gjennom en haug med slag og bare snakk om alt jeg tenker på den gangen. Jeg skriver ikke ned musikk, jeg går bare inn i sporet, og jeg blir ett med melodiene og prøver å finne ut hvordan jeg flyter på sangen. Så graver jeg dypt ned i det jeg går igjennom på den tiden.
Hva med din oppfølgings-EP, “Long leve the Kings”, som ble droppet under pandemien?
Jeg visste at mange mennesker kunne forholde seg til “Lenge leve kongene” den gangen fordi jeg hadde å gjøre med mye tap. Hjemmelivet mitt i Chicago var gal. Da mistet jeg en fetter av koronavirus og en annen fetter på grunn av et hjerteinfarkt – det var en tøff tid. Alt jeg kunne tenke på den gangen var alle mine fallne soldater.
Ta oss gjennom ditt kommende debutalbum og hvordan prosessen med å lage det har vært.
Å lage dette albumet har vært gal fordi jeg går inn i studio og lager seks sanger om natten. Så du går til potten og det er omtrent hundre og noe sanger. Så den tøffeste delen har vært å begrense sangene, men jeg legger mitt hjerte og sjel i alt. Når jeg lager et album, er jeg i albummodus og låser inn.
Bilder av Dylan Schattman
Albumet heter “Redemption”. Hva føler du at du trenger forløsning for?
Livsstien min. Jeg er en nerd og en god gutt i hjertet, et produkt av miljøet mitt. Jeg har oppnådd litt stabilitet, og jeg flyttet mamma og brødre ut av panseret. Nå løfter jeg sakte mine nærmeste i hetten slik at de kan flytte ut og hjelpe mødrene sine. Jeg bedrer situasjonen min og blir på en måte døpt. Jeg fornyer hele situasjonen min, og jeg er på vei til forløsning. Alle mine tatoveringer har nylig representert forløsning. Selv om tatoveringene mine er så tilfeldige, er de alle personlige, og de handler om det jeg går igjennom i denne fasen av livet. Innen jeg er 40 eller 50, vil alle tatoveringene mine fortelle en historie.
På albumet heter en av dine store singler “Miseducation” og den inneholder Lil Wayne. Hvordan var det å jobbe med ham?
Det var utrolig. Han rakte ut til meg og sa: “Yo, du dope. Jeg ser deg jobbe. ” Det var fantastisk, og jeg ville ha vært fornøyd med nettopp det. Men han sendte meg telefonnummeret sitt, og vi begynte å snakke, bygge et forhold, og jeg lærer om hvem han er. Jeg oppdaget at Wayne var alt jeg trodde han var.
Hva er historien bak sangen?
Jeg lagde “Miseducation” i løpet av “Long Live the Kings” -dagene. Det er en historie om å miste en kjær til noe tull i gatene. Det er en annen innløsningshistorie fordi jeg en gang var en av barna. Jeg følte at jeg satt fast fordi jeg ble feilutdannet, og ingen har en OG som lærer dem de riktige tingene i dag. Da jeg reiste og vokste, møtte jeg noen få OG -er som var her ute, og denne sangen er en historie om en annen dårlig utdannet gutt som mistet livet.
Hvem er noen artister du håper å jobbe med i fremtiden?
Future, Ed Sheeran, Billie Eilish … Jeg har alltid sagt at jeg ville ha en krok fra Adele. Jeg vet at det kommer til å bli veldig vanskelig, men jeg skyter for stjernene.
Bilder av Dylan Schattman