I den internasjonale nyhetskretsen ser vi ofte historier om tatoveringssamlere som'har avvist av arbeidsgivere på grunn av selskapet's retningslinjer for synlig blekk. Og inntil nylig trodde vi på Kathy Bullen's historie om å bli avvist for at hennes tatoveringer skal være akkurat som hundrevis av andre vi'har kommet over de siste årene. Bullen er en australsk tatoveringsentusiast som's samlet en rekke fargerike brikker på armene, hånden og brystet som fikk oppmerksomhet etter å ha søkt en stilling hos sin lokale politistasjon. Men på grunn av blekket ble hun avvist, og Bullen nådde ut til en lukket gruppe på Facebook for å dele sin skuffelse. Og i stedet for å dele bekymringene sine, delte en bruker Bullen's historie med verden via en DailyMail -artikkel som siden har blitt viral.
Bullen hadde historien hennes delt av en reporter i gruppen, men da vi snakket med Bullen personlig, lærte vi at det var mange detaljer om at artikkelen ble feil – viktigst av alt, Bullen's holdning til tatoveringsdiskriminering. Selv om Bullen var opprørt hun'd har blitt avvist for en jobb i politiet, hun er fullt klar over konsekvensene som følger med å være tungt tatoveret og ikke'tror ikke at hun'har rett til arbeid. Vi satte oss ned med Bullen for bedre å forstå historien hennes og komme til bunns i denne klissete situasjonen.
Hvorfor søkte du jobb hos politiet??
Jeg trodde det ville være godt å ha en forandring og gjøre noe verdig i samfunnet i stedet for en skrivebordsjobb. Jeg leste gjennom alle kravene på nettet, og jeg kom over avdelinger der tatoveringer var akseptable så lenge de kunne dekkes. Jeg har noen få på hånden som ikke kan dekkes, så jeg tenkte jeg ville gjøre en forespørsel. Jeg sendte dem en e -post, og de rakte straks tilbake og sa at [mine tatoveringer] ikke var innenfor deres retningslinjer, og det ville de ikke't kunne godta meg. Det var veldig kort og søtt.
Hvordan følte du at historien din ble delt til dette nyhetsmediet?
Jeg var skikkelig sint fordi de fikk meg til å se ut selv om jeg valgte å se slik ut som jeg trodde det aldri ville være et hinder, og jeg hadde rett til alt jeg ville. Det er definitivt ikke sant. Jeg respekterer politiets avgjørelse, og de fikk det til å se ut som om jeg gråt til en nyhetsreporter om det. Det som faktisk hadde skjedd var at jeg hadde avslørt at jeg var litt opprørt over en lukket gruppe damer på Facebook. Jeg ble skuffet fordi jeg hadde jobbet hardt, og jeg burde ha sjekket det mye tidligere. Noen i gruppen var faktisk en reporter for DailyMail, hun tok alt dette og lagde en artikkel uten at jeg visste det. Det var skremmende. Neste dag gikk jeg til Google for sjefen min, og ansiktet mitt var overalt på internett.
Tror du at mediene ofte fremstiller tatoverte mennesker som deg selv feilaktig?
Alle som har hodet på skuldrene, vil forstå alvoret i sine egne beslutninger. Jeg pleide å jobbe i tatoveringsindustrien, og å være så tatoveret som jeg er, er ikke noe jeg angrer på. Når det gjelder embetsjobber, gjør de det for din sikkerhet. Å ha noe så identifiserbart som ikke kan tildekkes kan gjøre det lettere for noen som ønsker å skade deg å finne deg. Så jeg respekterer deres beslutning, og jeg er ok med det. Det skulle aldri vært så stort som det var.
